aldri

du kan bli så gammel
og luktende
og sint av sprit
og lukte drit
skjelle meg ut
slå meg med ondske ord
true med hor
gi meg rotne ord
men jeg slipper aldri
handa di

de gamle

de gamle
poeter skrev sine verdige tegn
de lo
og skreik
drakk og feis
og slo sine gråtekoner
økte lidelsen
de vise
slumret og humret
lette etter perler i griser
og kjærlighet
på bar slagmark
ga liv
ikke død
de var de vise?
eller tullinger?
vil vise
vår skjulte gud

de store

ingen vits
i å måle
ord og penis
med de etablerte store
som ikke engang leses
i begravelser
dikt er viljen
og trossen
til å kle seg naken
når du er frossen
være et barn
når du er voksen

den dag

den dag
du så din far
der han var
var han død
og du gråt
til poul dissings kråkesang
den dag
du drakk din menneske sorg
og du så vårt himmelske
sprang
det var da
du sang