jesifur

det var spor
av kristenmanns tenner
i min dør
i morges
snøen ligger like tung
som mine syndige drømmer
om naboens lolita
jeg gikk ut
av meg selv
det var en verden
der med mine spor

er det fælt

å åpne
og drikke en liter vin til
mens snøen faller som blod
kill
eller snill
roky erikson i øret
demontenner i døren

øye

øye for øye
tann for tann
sier kristenmann
rir vi baklengs inn i ørkenen
på abrahams slitne kamel
mens muhammed ler?

svøm

en indisk innbilt guru sa
this is where we take our feet off
before we walk in the ocean
merkelig nok
druknet alle

snø mann

snø
mann
snøskuffe
død mann
under snøen
glad
eller skuffet?

aldri

du kan bli så gammel
og luktende
og sint av sprit
og lukte drit
skjelle meg ut
slå meg med ondske ord
true med hor
gi meg rotne ord
men jeg slipper aldri
handa di

de gamle

de gamle
poeter skrev sine verdige tegn
de lo
og skreik
drakk og feis
og slo sine gråtekoner
økte lidelsen
de vise
slumret og humret
lette etter perler i griser
og kjærlighet
på bar slagmark
ga liv
ikke død
de var de vise?
eller tullinger?
vil vise
vår skjulte gud