dylan no igjen

onkel tom jobber for onkel bill kapitalen er rød rosa smil klissete fingre øglepizzadød fattigmannsblod noe å tro på senatet spiser det varmt det kalde hjerte i byen der hjernen dør ego klør

flustlasjon

du kan da faen øgle meg være litt snill du også sa han reptilet fikk fot

hrross han hadde fremført det meste langfarpoeten tibetansk overtonesang for kolde kinesere salmesykkel hallelujaher i gobi ørkenen og østersbrøl for døve ører nå gikk han for noe stort et fartein valensk onomopoetikon fra havet der han bodde på kanten av tare maren det gikk: uomm blubb glugg dub blubber hross hrrroink glugg bubl swumpf narshfrrrrk oooooooooooooomg det ble hans siste

noen dikt

noen dikt
er vanndamp
forsvinner nesten
før de er skrevet
noen dikt brøler
på dinosaurføtter
river opp landskapet

noen dikt er fine